Skapte terroren mediekaos?

Mediene opplever etiske dilemmaer daglig, men da terrorangrepet skulle dekkes nådde nok utfordringene sitt klimaks.

Av Ruben Lund Alfheim.

Medieorganisasjoner blir nødt til å ta hensyn til etiske problemstillinger hver eneste dag. Utfordringene står i kø både i intervjusituasjoner, utvalg av innhold som skal publiseres og når det skal gjøres bildevalg.

På Nordahl Grieg videregående skoles fremtidskonferanse som fant sted mellom 20. og 22. februar, var dette et av temaene som ble tatt opp.

Respekt for Vær Varsom-plakaten

En rekke erfarne og rutinerte ringrever fra mediebransjen deltok på paneldebatt om hvordan de norske mediene håndterte alle utfordringene knyttet til dekningen av terrorangrepet den 22. juli.

I den presseetiske debatten påpekte blant annet TV2-journalist Kjetil Dale at respekten for Vær Varsom-plakaten er såpass stor at man er nødt til å trå forsiktig, selv når man opplever de mest kaotiske og konfliktfylte dagene.

TV2-kollega Dyveke Buanes la også til at det er viktig og helt avgjørende å opprettholde profesjonaliteten når man skal dekke følelsesmessig sterke saker som terrorangrepet.

Må ta hensyn til de pårørende

Dersom man ikke har kjennskap til Vær Varsom-plakatens regler, skal det mye til å gjøre suksess som journalist. En redaktør og hans medarbeidere har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter.

Presseetikken er relevant for hele den journalistiske prosessen, både i innsamling av stoff til presentasjon av det ferdige materialet.

Ved siden av at pressen har en viktig samfunnsrolle når det gjelder å avdekke kritikkverdige forhold, informere og skape debatt, har også mediene utallige presseetiske prinsipper de må rette seg etter.

Journalister skal ikke oppgi fullt navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, og man skal vise hensyn overfor personer som ikke kan forventes å være klar over virkningen av sine uttalelser.

Man skal heller ikke misbruke andres følelser, og det er også viktig å huske på at personer i sorg eller sjokk er langt mer sårbare. Dette kan ha vært en utfordring i terrordekningen, da mange av intervjuobjektene fra Utøya var mindreårige.

Det er helt avgjørende å ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.

Mange kritiske til terrorbilder

Bildepublisering kan trolig betraktes som den største presseetiske utfordringen mediene ble stilt overfor i dekningen av terrorangrepet. Man skal av prinsipp være særdeles varsom med bruk av navn og bilde, der sistnevnte kan virke som en belastning på pårørende.

Bergens Tidendes nyhetsredaktør, Gard Steiro, tok blant annet selvkritikk under Nordahl Grieg videregående skoles fremtidskonferanse. Han innrømmet at avisen har gjort valg i sin terrordekning som de har angret på.

Et bilde av en Anders Behring Breivik som var rustet med både uniform og våpen, ble tilsynelatende ukritisk publisert i Bergens Tidende.

En rekke andre norske aviser har også blitt nødt til å finne seg i massiv kritikk fra flere hold etter å ha publisert bilder som kan virke støtende på ofre og pårørende.

Hvis mediene opplever mange etiske dilemmaer daglig, gjorde de det i hvert fall under dekningen av terrorangrepet den 22. juli.

- Twitter ligger langt foran

NRK-journalist Anders Hofseth legger ikke skjul på at det sosiale mediet Twitter spilte en viktig rolle etter terrorangrepet.

Av Ruben Lund Alfheim.

- Jeg brukte mye tid foran fjernsynet etter terrorangrepet, men enda mer tid på Twitter. Det ligger langt foran og er noe helt annet, sier Hofseth.

I likhet med utallige andre dyktige mediefolk holdt han tirsdag foredrag på Nordahl Grieg videregående skoles fremtidskonferanse.

Vraket Facebook

Hofseth er journalist og stretegisk analytiker i NRKs avdeling for nye medier, hvor han blant annet har jobbet med det såkalte «TerrorTwitter-prosjektet».

Prosjektet gikk ut på å analysere diverse Twitter-meldinger i forbindelse med terrorangrepet.

- Vi fant ut at vi måtte gjøre noe det mylderet av Twitter-meldinger. Vi gjorde noe lignende tidligere på sommeren i forbindelse med Hurtigruten.

Hofseth vraket Facebook til fordel for Twitter da han skulle holde seg oppdatert etter terrorangrepet. Han mener sistnevnte er mer interessant.

- Selv om Facebook brukes av større deler av befolkningen, så blir det ikke så interessant fordi jeg kjenner alle der. Dessuten var de fleste av dem på ferie og visste akkurat like lite som meg. På Twitter oppdateres jeg av ukjente folk, påpeker Hofseth.

- Kunne ikke planlegge terrorangrepet

Før terrorangrepet gjorde Hofseth og hans medarbeidere en Twitter-undersøkelse i forbindelse med Hurtigruten, der alle fikk beskjed om å publisere sine meldinger med en bestemt hashtag.

- Dermed kunne vi se hva vi fikk ut av det i etterkant. I motsetning til 22. juli var dette planlagt, for vi kunne tross alt ikke vite at terrorangrepet ville skje.

Hofseth legger ikke skjul på at Twitter spilte en særdeles viktig rolle like etter at terrorangrepet var blitt en realitet.

- Det man ser på TV er på en måte arbeidet med og ferdig utviklet. Når noe skjer brått, er Twitter et nyttig redskap.

Opplevelsene

Fremtidskonferansen ved Nordahl Grieg vgs 2012 har som sagt vært en utrolig inspirerende, engasjerende og lærerik opplevelse for de aller fleste. De tre siste dagene har vært lange og hektiske, men jeg tror det har ført til veldig positive og fornøyde elever. Selve konferansen er jo bygget opp rundt terrorhandlingene som ble kastet i fanget på Norge den 22.juli.2011. To sentrale temaer er menneskeverd og teknologi. Vi vil fokusere på fremtiden.

Konferansen har vært veldig variert på mange måter, og registeret av forskjellige hovedtemaer har vært lang. Valgmulighetene på forskjellige workshops gikk fra alt mellom genteknologi til markedsføring og sosiale medier. Paneldebatten og alle samtalene og foredragene om 22.juli har gått spesielt inn på mange. Skolen hadde mange AUF'ere tilstede under Eskil Pedersen sitt foredrag, og antall tårevåte øyne var utallige. Enkelte har følt at møtet med Eskil var en del av prosessen videre, vekk fra sorgen. Å samle seg og snakke skikkelig ut om hvordan man opplevde 22.juli, har vært til stor glede for mange av elevene. Å få høre historiene til menneskene som var på jobb i media mens alt foregikk, gir et helt nytt perspektiv på hvor menneskelig alle egentlig er. Det finnes ingen eliteklasse. Vi er alle bare menneskelige.

Det at så mange ikoner har tatt turen hit for å gjøre konferansen så bra som mulig, betyr utrolig mye. Det betyr mye for dagens ungdom å se og å føle at personer som er med på å lede Norge idag, spesielt i medieverdenen, bryr seg om vår utvikling. At ungdommen får ha diskusjoner med nåtidens ledere, er et levende bevis på nærheten og åpenheten vi har i Norge.
Jeg vil takke alle som var med på å gjøre disse tre dagene så fantastisk gode, og jeg håper alle ser at vi har en lys framtid i vente.
Takk for meg!

Oppsummering fremtidskonferansen dag 1

Innrømmer tabber i terrordekningen

Bergens Tidendes Gard Steiro innrømmer at Bergens Tidende har gjort valg i sin terrordekning som de har angret på.

Av Ruben Lund Alfheim.

- Vi ser i ettertid at noe kunne vært gjort annerledes. Enkelte valg har vi angret på, innrømmer han.

Sammen med andre dyktige og erfarne mediefolk deltok han tirsdag på fremtidskonferanse ved Nordahl Grieg videregående skole.

Angrer på Breivik-bilde

Hovedtemaet som ble tatt opp var hvordan de ulike mediene håndterte alle utfordringene knyttet til dekningen av terrorangrepet den 22. juli.

Nyhetsredaktør i Bergens Tidende, Gard Steiro, la ikke skjul på at avisen har gjort valgt de har angret på.

Han innrømmet blant annet at de publiserte et bilde av Anders Behring Breivik som med hensyn til ofrene aldri skulle blitt publisert.

- Stort sett er vi fornøyd med vår egen terrordekning. Det er likevel viktig å ta selvkritikk, og det gjør vi for noe av det vi har publisert, sier Steiro.

- Kaotisk situasjon

TV2-journalist Dyveke Buanes deltok også i Nordahl Grieg videregåendes presseetiske debatt. Hun understreket viktigheten av å klare å forbli profesjonell i uoversiktlige og kaotiske tragedier som 22. juli.

- I kaotiske katastrofer som dette er det ikke alltid like enkelt å forbli profesjonell. Det er likevel helt avgjørende å klare det, for som journalister har vi en jobb som skal gjøres, sier Buanes.

AUF-leder Eskil Pedersen, advokat Einar Drægebø, TV2-journalist Kjetil Dale, nyhetsredaktør i VG, Marius Tetlie og debattredaktør i Bergens Tidende, Hilde Sandvik, var også tilstede.

- Alle må bidra for demokratiet

AUF-leder Eskil Pedersen understreket viktigheten av at alle bidrar for demokratiet på Nordahl Grieg videregående skoles fremtidskonferanse.

Av Ruben Lund Alfheim.

- Jeg kan gjenta meg til det kjedsommelige, men budskapet er såpass viktig at det er nødvendig, sier Pedersen.

Den engasjerte Ap-politikeren holdt tirsdag foredrag for elevene ved Nordahl Grieg videregående skole i Bergen.

Her understreket han blant annet viktigheten av at alle må bidra for mer åpenhet og demokrati i samfunnet etter terrorhandlingene den 22. juli.

- Har gitt motsatt effekt

- Terrorhandlingene den 22. juli var et forsøk på å utrydde fremtidens generasjon politikere. Nå er det viktig at vi gjør det vi kan for å få mer demokrati og åpenhet, sier Pedersen.

27-åringen påpekte også at ordene må bli fylt med innhold. Han mener alle må bidra for at det skal være mulig.

- Terrorhandlingene har ikke gitt den effekten terroristen hadde som mål. Han angrep demokratiet vårt, men i stedet for å bli svakere har det blitt sterkere.

Skryter av ungdommens engasjement

Etter 22. juli har valgdeltagelsen blant førstegangsvelgerne økt drastisk, og engasjementet i de ulike ungdomspartiene har også blitt større.

Pedersen mener at dette er et levende bevis på at Norges demokrati har blitt styrket etter terrorangrepet i Oslo og på Utøya.

- Vi har opplevd en økning i engasjementet blant ungdom. Ikke bare i mitt parti, men også i landets andre partier. Dette er et tegn på at demokratiet har blitt styrket, sier Pedersen.

Er du enig i at terrorhandlingene den 22. juli har ført til mer demokrati og åpenhet, eller er økningen i de unges valgdeltagelse tilfeldig?

- Vi hadde en viktig opplysningsrolle

Mads Gilbert legger ikke skjul på at han og legekollega Erik Fosse hadde en viktig opplysningsrolle under Gaza-krigen.

Av Ruben Lund Alfheim.

- Det er klart at vår rolle etter hvert ble viktig. Vi kunne jo stort sett rapportere mens bombene haglet, sier Gilbert i et intervju med oss.

Ble nektet tilgang

Vestlige medier ble nektet tilgang til Gaza-krigen, og Gilbert og Fosse ble derfor brukt som kilder ved gjentatte anledninger.

I perioder ble de intervjuet mellom femten og tyve ganger daglig av diverse ikke-vestlige nyhetsbyråer.

- I Gaza er det til enhver tid omtrent 600 arabiske journalister fra ulike arabiske land. Da alt fra palestinere, irakere og egyptere.

- Det medisinske arbeidet viktigst

Ingen av de vestlige nyhetsbyråene slapp inn i Gaza-krigen. Byråer som BBC og CNN hadde kun andre medier å basere seg på i sin dekning.

- Vår rolle ble viktig fordi vi var de eneste europeerne som kunne rapportere fra krigen. Det er likevel viktig å understreke at det aldri gikk på bekostning av det medisinske arbeidet, sier Gilbert.

Gilbert og Fosse hadde til enhver tid tilgang til oppdatert statistikk og godt dokumenterte kilder. De ble dermed viktige informasjonskilder for verdenspressen.

Han understreker viktigheten av å ha fri informasjonsflyt i kriger som blir karakterisert som et overgrep mot menneskeverdet.

- Vi gjorde det vi kunne for å rapportere. Aktualiteten på informasjonsstrømmen ville blitt en helt annen dersom vi ikke hadde hatt anledning til å rapportere, sier Gilbert.

Tror du mediene hadde fått dårligere informasjon dersom Gilbert og Fosse ikke hadde hatt tilgang til Gaza-krigen?

Slaktet Israels brutalitet

Den norske legen og politikeren Mads Gilbert slaktet Israels brutalitet under Gaza-krigen på Nordahl Grieg vidergående skoles fremtidskonferanse mandag.

Av Ruben Lund Alfheim.

Gilbert fikk æren av å åpne skolens årlige fremtidskonferanse. Han benyttet anledningen til å dele sine erfaringer fra den tre uker lange Gaza-krigen i innledningen av 2009.

64-åringen har vært engasjert i solidaritetsarbeid i Palestina, og har lagt ned utallige timer legetjeneste i området.

Slaktet Israels brutalitet

På Nordahl Grieg videregåendes fremtidskonferanse gjenfortalte han historien sin. Han og legekollega Erik Fosse var de eneste som lyktes med å komme inn i Gaza under krigen.

De ble dermed de eneste vestlige vitnene til de massive og blodige krigshandlingene som rammet landet.

- Jeg vil ikke kalle Gaza-krigen for en konflikt, heller en brutalitet fra Israel som det ikke er mulig å forsvare, sier han.

Rapporterte til omverdenen

Siden vestlige medier ble nektet tilgang til Gaza-krigen, ble Gilbert og Fosse ved en rekke anledninger brukt som kilder.

- Vi ble omtrent intervjuet femten ganger daglig, sier Gilbert.

De norske legene ble intervjuet av internasjonale nyhetsbyråer som BBC, CNN og Al Jazeera.

Ved siden av det avgjørende legearbeidet, hadde de en viktig rolle når det gjaldt å rapportere til omverdenen.

De var øyenvitner til krigshandlingene, og arbeidet kontinuerlig med å informere og opplyse om de tragiske krigshandlingene.

Gilbert ble skrytt opp i himmelen i diverse sosiale medier etter foredraget. Twitter-stormen lot ikke vente på seg da han hadde lagt mikrofonen fra seg.

Hva synes du om Mads Gilberts fremtredende rolle i mediene?