Skapte terroren mediekaos?

Mediene opplever etiske dilemmaer daglig, men da terrorangrepet skulle dekkes nådde nok utfordringene sitt klimaks.

Av Ruben Lund Alfheim.

Medieorganisasjoner blir nødt til å ta hensyn til etiske problemstillinger hver eneste dag. Utfordringene står i kø både i intervjusituasjoner, utvalg av innhold som skal publiseres og når det skal gjøres bildevalg.

På Nordahl Grieg videregående skoles fremtidskonferanse som fant sted mellom 20. og 22. februar, var dette et av temaene som ble tatt opp.

Respekt for Vær Varsom-plakaten

En rekke erfarne og rutinerte ringrever fra mediebransjen deltok på paneldebatt om hvordan de norske mediene håndterte alle utfordringene knyttet til dekningen av terrorangrepet den 22. juli.

I den presseetiske debatten påpekte blant annet TV2-journalist Kjetil Dale at respekten for Vær Varsom-plakaten er såpass stor at man er nødt til å trå forsiktig, selv når man opplever de mest kaotiske og konfliktfylte dagene.

TV2-kollega Dyveke Buanes la også til at det er viktig og helt avgjørende å opprettholde profesjonaliteten når man skal dekke følelsesmessig sterke saker som terrorangrepet.

Må ta hensyn til de pårørende

Dersom man ikke har kjennskap til Vær Varsom-plakatens regler, skal det mye til å gjøre suksess som journalist. En redaktør og hans medarbeidere har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter.

Presseetikken er relevant for hele den journalistiske prosessen, både i innsamling av stoff til presentasjon av det ferdige materialet.

Ved siden av at pressen har en viktig samfunnsrolle når det gjelder å avdekke kritikkverdige forhold, informere og skape debatt, har også mediene utallige presseetiske prinsipper de må rette seg etter.

Journalister skal ikke oppgi fullt navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, og man skal vise hensyn overfor personer som ikke kan forventes å være klar over virkningen av sine uttalelser.

Man skal heller ikke misbruke andres følelser, og det er også viktig å huske på at personer i sorg eller sjokk er langt mer sårbare. Dette kan ha vært en utfordring i terrordekningen, da mange av intervjuobjektene fra Utøya var mindreårige.

Det er helt avgjørende å ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.

Mange kritiske til terrorbilder

Bildepublisering kan trolig betraktes som den største presseetiske utfordringen mediene ble stilt overfor i dekningen av terrorangrepet. Man skal av prinsipp være særdeles varsom med bruk av navn og bilde, der sistnevnte kan virke som en belastning på pårørende.

Bergens Tidendes nyhetsredaktør, Gard Steiro, tok blant annet selvkritikk under Nordahl Grieg videregående skoles fremtidskonferanse. Han innrømmet at avisen har gjort valg i sin terrordekning som de har angret på.

Et bilde av en Anders Behring Breivik som var rustet med både uniform og våpen, ble tilsynelatende ukritisk publisert i Bergens Tidende.

En rekke andre norske aviser har også blitt nødt til å finne seg i massiv kritikk fra flere hold etter å ha publisert bilder som kan virke støtende på ofre og pårørende.

Hvis mediene opplever mange etiske dilemmaer daglig, gjorde de det i hvert fall under dekningen av terrorangrepet den 22. juli.